Aristoteles lykt
Aristoteles' lykt er det kompliserte kjeveapparatet hos regulære sjøpiggsvin. Det består av fem pyramideformete kalkplater rundt munnåpningen. Hver plate har en tann, som stikker ut av munnåpningen. Til sammen har de form av en lykt, og kan beveges med kraftige muskler som er festet til dyrets skjelett.
Les mer på Wiki
Unnfangelsen
Under svømmeturene mine - Vestvågøya rundt, oppdaget jeg den fargerike og nydelige undersjøiske faunaen. Her ble ideen unnfanget. Jeg ønsket å lage noe dekorativt av kråkebollene. Dette resulterte i en lang prosess og nitidig arbeid med mye prøving og feiling sammen med Rino over flere måneder. Mange koder måtte løses fram til vi så oss fornøyd med det ferdige resultatet: telysholder i en ekte kråkebolle. Kråkebollene er håndplukket fra havet og bearbeidet i ti faser over en periode på 4 måneder før de er klar til salg. De er alle forskjellige, i størrelse, form og i sin naturlige farge. Telysholderen av kråkebollen er et ekte og unikt produkt, og bærekraftig ikke minst. Disse skjønnheten passer feks godt til å dekorere spisebordet når det serveres matretter fra havet, eller som en ekte og original suvenir fra Lofoten.
Tips
Kråkebollene varierer fra ca 5-12 cm i diameter, og de varierer også i høyden. Egner seg for telys opptil 8 timer, men kan også bruke 4-6 timers telys. Bygg da opp med mynter slik at telyset går kant - i - kant med kråkebollen for en finere "look" :-) Produktet er brannsikkert.
Det var på svømmeturene rundt Vestvågøy at Tanja (51) fikk ideen om å skape noe av kråkeboller: Nå har hun fått bestillinger fra New York
Sist Rino Wilhelmsen dro fra Lofoten, hadde han 400 kråkeboller med seg i kajakken. Nå lager han og kjæresten Tanja Solberg telysholdere av de skjøre havskattene.
«KraÌŠkeboller – mer enn en delikatesse», skriver Tanja Solberg og Rino Wilhelmsen på den nystartede nettsiden kråkebollen.no.
Solberg forteller at det var under en av parets mange svømmeturer i prosjektet «VestvaÌŠgøya rundt» at ideen om å lage noe dekorativt av kråkeboller ble unnfanget.
Det resulterte i en lang og nitid prosess, med mye prøving og feiling før Tanja og Rino kom fram til det ønskede resultatet: Telys i en kraÌŠkebolle.
Tre måneders prosess
Prosessen tar til sammen rundt tre måneder, og begynner med sanking av kråkebollene.
– De finnes jo ikke overalt. De må lokaliseres. Og de må hentes på fjære sjø, så vi ikke får «ørtogførti» meter å dykke ned.
– Og helst om sommeren, når temperaturene er levelige, sier Solberg, og forteller at de kan sanke så mange som 200 kråkeboller på en god dag.
Kaster innmaten
Så skal innmaten fjernes.
– Hva gjør dere med den? Spiser den, eller selger dyrt på det asiatiske markedet?
– Nei. Det får andre eventuelt ta seg av. Dette er dessuten ikke den sorten kråkeboller som blir brukt til mat, sier Solberg.
Når kråkebollene er tømt for innmat, skal piggene fjernes. Det er ikke bare, bare, ifølge Solberg, som har fått flere pigger i fingrene selv om hun bruker hansker under det møysommelige arbeidet.
Kråkeboller overalt
Tørkeprosessen tar tid – og den krever plass.
– Det er kråkeboller overalt. I huset, garasjen, på altanen – overalt er det kråkeboller, sier Solberg og humrer.
Etter tørkingen fylles kråkebollene med gips. Derfra og ut har ikke Solberg lyst til å røpe for mye om framgangsmåten.
Produksjonen foregår både i Lofoten og i Vestfold, der Rino bor til daglig.
– Sist han dro fra Lofoten, hadde han 400 kråkeboller med seg i kajakken, sier Solberg.
Kråkeboller «over dammen»
Paret har fått gode tilbakemeldinger på de originale telysholderne.
– Folk synes de er nydelige, sier Solberg, som så smått har begynt å selge telysholderne via sin egen nettside.
– Vi har pakket og sendt flere kråkeboller sørover. Vi har til og med fått bestillinger fra New York, sier Solberg.
​